Mitt skjorteliv - Axels hyllest til skjorten

FRANSKE VIBBER: Et opphold i Paris satte fart på moteinteressen. Her ser vi en ung Axel ved Seinen. Foto: Privat

Som tre- fireåring husker jeg at far hadde på seg skjorter under vest og jakke. Skjorten hadde ikke snipp, så den måtte settes på med klips. På den måten skiftet han snipp oftere enn skjorte, noe som sparte vask. Det gjorde inntrykk på meg at snippen ble stivet og glattet, og siden har jeg vært interessert.

Klærne mine var preget av at mor sydde selv. Hun lærte seg å sy skjorter fra bunnen av etter mønster. «Vil du ha den, eller den?» spurte hun meg når hun skulle velge stoff. Jeg ble tatt med på hele prosessen.

Hun strikket også, som de fleste andre mødre gjorde på den tiden. Genserne mine ble fort slitt på albuene, og den gang fantes det ikke ferdige skinnlapper til å sy på. Hun klippet av ermene på fars gamle skjorter og farget dem brune og svarte.

Deretter ble de tilpasset min armlengde. Resultatet ble elegante albuebeskyttere med strikk øverst og knepping ved håndleddet. Jeg ble skikkelig lagt merke til av lærere og medelever.

Etter hvert introduserte mor såkalte utenpåskjorter. Da kunne jeg skjule bukseselene. Hun utfoldet seg med farger og mønstre og jeg mukket ikke. Faktisk fikk jeg beundrende blikk fra mødrene til kameratene mine.

FAMILIEN: Helt fra da Axel var barn har han vært interessert i klær, mye takket være en velkledt far og en mor som var dyktig til å sy. Her sammen med mor, søster og far. Foto: Privat

Jeg likte det. Skjorter og slips var noe vi tenåringsgutter kunne pynte oss med i kampen om jentenes gunst, og det nyttet. På gymnaset gikk jeg i blandet klasse, og lærerne titulerte oss med “De” pluss etternavn. Vi hadde penklær på, det vil si jakke, bukse, skjorte og slips til daglig.

Fra hjemmesydd til motebevisst

Jeg måtte finne ut hva hva jeg selv ville gå med, hva jeg egentlig likte og hva min stil var: Jeg valgte for det meste duse farger og diskrete mønstre, men når det gjaldt slips var det helt annerledes. Tynne og brede knuter, farger og tøff dekor. Hva skjortesnippene angikk, var det lange flipper som skiftet til korte. Vi klippet av de lange.

Hadde jeg en moteriktig skjorte på fikk jeg alltid første dans. Deretter kom russetid og militærtjeneste med uniform. Et seks måneders opphold i Paris fikk fart på den motebevisste unge mann.

På den tiden – etter endt militærtjeneste, hadde jeg forlovet meg, og med ett var det ikke lenger for å imponere jenter generelt at jeg valgte skjorter. Slipsene ble mer gjengangere.

Etter å ha blitt gift og fått barn, ble mitt private budsjett nærmest for lommepenger å regne. Skjortene måtte holde ut levetiden sin, for som familiefar ble det sjeldnere at jeg fornyet meg i klesveien. Det ble gjerne en ny skjorte eller et slips til jul eller bursdag.

Ny hverdag, nye skjorter

Men så en dag var jeg blitt alene, og hverdagen så med ett ganske annerledes ut. Dagsrytmen ble helt snudd på hodet og jeg arbeidet mer, noe som ga meg bedre økonomi, ny klesstil, og mer reising. Reisingen økte både i jobb og fritid, og inntrykkene i takt med bevegelsen.

Slips gikk nærmest av moten på denne tiden, og min slipssamling er dermed ikke blitt fornyet på mange år. Derimot har skjorter slått an og utvalget i for eksempel kortermede har nærmest eksplodert.

Endelig skaffet jeg meg bunad, - rogalandsbunad med rød vest og spesialsydd skjorte. Etter mange tanker, skal-skal ikke, fikk jeg den omsider ferdig til 70 årsdagen. Jeg har aldri følt meg finere antrukket enn jeg gjorde akkurat da. Min kropp endret seg etter hvert i størrelse til mer «regulær», dermed var «slim» uegnet for min del.

Jeg gikk derfor over til en mer romslig størrelse – gjerne i friske farger. Det ble viktig at det var praktisk, luftig og behagelig. Noe jeg har hatt stor glede av alle årene da min nye kone og jeg dro til Sør-Frankrike på sommerferie.

FARGER: Skjortene til Axel har ofte vært duse og nøytrale, som tillater mer fargerike valg av tilbehør. Foto: Privat.

I likhet med menn generelt har jeg funnet en god mulighet til variasjon i antrekk ved å ha en solid skjortegarderobe. Jeg innser at damene har et langt forsprang i valgmuligheter, og kanskje også kreativt sett.

Så vi må jobbe på med herremote og ikke minst bevare interessen. Man velger jo et antrekk hver eneste dag. Takket være min mor og jentene på dans, har jeg blitt bevisst på at det er et svært viktig valg.

Trofast følgesvenn

Slik har mitt skjorteliv vært en fargerik reise gjennom tid og stiler, fra barndommens hjemmesydde plagg til den mer motebevisste tiden i Paris.

Skjorten har vært en trofast følgesvenn gjennom livets ulike faser, og hver skjorte bærer med seg en historie. Fra å imponere jenter til å finne min egen stil, har skjorten vært mer enn bare et plagg – den har vært en del av min identitet.

Som jeg fortsetter min vandring gjennom hverdagen, er skjorten fortsatt en viktig del av min garderobe, og jeg bærer den med stolthet, vel vitende om at hvert valg av antrekk kan fortelle en liten historie om hvem jeg er og hvor jeg har vært.